Etter en fornøyelig utfart på en ganske humpete veg ut til Nyksund så begynte det å skramle litt framme i bilen. På et verksted i Myre så ble det konstatert at det var en slitt pakning av noe slag i støt-demperen. Greit nok, hørtes ikke så veldig farlig ut, jeg skulle fint kunne klare å komme meg hjem til Trondheim igjen. Den gang ei..
Etter et godt stykke på veg mot Sortland så begynte det å skramle og dunke og riste så mye i bilen at min lille hønsehjerne ikke turte mere. Et par telefoner senere så kom det en snill mann fra Viking og tok med seg bilen min ned til et verksted på Sortland.
Etter en grundig gjennomgang så fant de endelig ut hva som var galt. Heldigvis var det hverken kardangen enn snurpestangen som hadde vridd seg ut av ledd, neida - det venstre framhjulet var løst, og var på god vei til å ikke lenger være en del av bilen.
Det vites ikke helt hvordan dette har skjedd, kan det ha vært mine svake kylling-vinger som ikke klarte å skru mutrene godt nok fast ved forrige dekkskifte - eller var det min ville bilkjøring som rett og slett hadde ristet de løs?
På bildet ser du meg og min redningsbil!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar